Kronikk: Skjerp vernetiltakene på Møllenberg

Møllenberg og Rosenborg Velforening har i høst arbeidet med en rekke tiltak for å snu utviklinga i bydelen. Kortsiktige tiltak gjennomført av kommune og politi, med blant annet bøtelegging av bråkmakere, har fungert bra, men vi må nå gå et skritt videre og se på mer langsiktige løsninger. Problemene er langt fra løst. Også i denne sammenheng vil Trondheim Kommune ha en sentral rolle, i samarbeid med andre aktører som NTNU, Samskipnaden og staten.

Ikke minst har staten virkemidler, både gjennom avgiftssystemet og ved muligheten for å gi kommunen egne verktøy gjennom forskrifter. Her har vi konkrete forslag. Velforeninga mener at Møllenberg må tilbakeføres til et alminnelig boområde med differensiert befolkning, hvor studentandelen ikke overstiger 20-25 prosent. Flere andre universitetsbyer, for eksempel Oxford, har gode regler for hvordan hyblifisering kan begrenses og spres. Slike tiltak må settes inn også i Trondheim. Selv Ås kommune, vert for universitetet på Ås, har mer presise regler enn Trondheim.

Det er nødvendig med tillegg i den eksisterende reguleringsplanen for Møllenberg for å ivareta både bygningsmassen og miljøet. Møllenberg er i dag et verneregulert område, som lider under utviklingen. I Regional plan for kulturmiljø er bydelen oppført som et NB!-område, som betyr at den har status som nasjonal interesse i by. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling.

Til tross for de gode intensjonene nedfelt i reguleringsplanen er halvparten av de bosatte fortrengt siden 2000, og et barnetall tilsvarende rundt tre skoleklasser er borte fra Bispehaugen. Vi som bor fast på Møllenberg har også gjennom en årrekke erfart at utleiere som ikke selv bor i sine gårder over tid ikke makter å holde den nødvendige orden verken med hensyn til vedlikehold eller støy. Bydelen preges av forslumming. Flere utleiefirmaer eier opp mot 130 leiligheter i området. Vi anklager ikke studentene for at de bor på Møllenberg. Den sterke hyblifiseringen er akseptert og det er et politisk spørsmål: Skal muligheten for bruksendring av ordinære boliger fortsette å være helt uten rammer og styring?

Trondheim Kommune kan få hjelp av den nye regjeringens Hurdalsplattform som varsler at regjeringspartiene har visse ambisjoner med boligpolitikken. De vil legge fram «en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.» Her må både vi og kommunen følge med i timen!

Regjeringen varsler tiltak for å sikre leietakere mer stabile leieforhold. Det må også gjelde dem som fortrenges fra leiemarkedet etter hvert som utleieselskapene gjør om gårder til hybelhus.

Kronikk av Bjørn-Erik Hanssen og Svein Rasmussen
Møllenberg og Rosenborg Velforening

Denne kronikken var publisert første gang på Adresseavisen 23.oktober 2021.